Dvergpinscher         


Dvergpinscheren er en gammel tysk rase avlet ned i størrelse fra den opprinnelige tyske pinscheren. I

gamle arkiver finner vi rasen omtalt første gang her i landet da Dronning Maud kom til Norge i 1905 med

dvergpinscher fra England. Rasen var da blitt meget populær på Kontinentet, særlig etter at den tyske

pinscherklubben ble stiftet i 1895 og et organisert arbeid for utvikling av rasen var kommet i gang.

 

De 2 første utstilte eksemplarer av rasen i Norge finner man i 1911, med senere stigende popularitet og

antall frem til 1970-80.

 

Norsk Dvergpinscherklubb ble stiftet i 1946 og eksisterte som egen raseklubb frem til 1978, da både Dvergpinscherklubben og Norsk Mellompinscher Klubb gikk inn i Norsk Schnauzerklubb. Det ble igjen

stiftet egen raseklubb, denne gang sammen med Affenpinscher og Pinscher. 15. august 2001 ble klubben

godkjent som samarbeidende med Norsk Kennel Klub, med virkning fra 1/1-2002.


Dvergpinscheren er en liten stram kvadratisk hund uten dvergpreg, med mankehøyde 25-30 cm. Viktige

proporsjoner: Kroppslengden (fra manken til haleansatsen) svarer omtrent til mankehøyden. Det kileformede

hodets totale lengde (fra snutespissen til nakkeknølen) tilsvarer halve kroppslengden. Ørene bæres høyt

ansatt, stående eller hengende fremover. De elegante bevegelsene er en fryd å se der de traver flott som

små hester. Det er en livlig, temperamentsfull og selvbevisst hund som tror den bor i en mye større kropp,

så uttrykket "stor hund i lite format" er virkelig en korrekt beskrivelse. Fargene er: Ensfarget: hjorterød,

rødbrun til mørkebrun. Sort og tan: lakksort med røde eller brune (tan) tegninger. Eksempler på sort/tan

og rød ser du på bildene øverst på siden.

 

Dvergpinscheren er en god familiehund, men er ikke noe leketøy for barn. Den er trofast mot sin eier og

vil forsvare sin familie til siste åndedrag. De fleste er noen forferdelige matvrak, som tror at det er

selvbetjening på kjøkkenbordet. Pass derfor på at den ikke får tilgang til mat utenom de faste måltidene,

ellers blir den fort en liten rullepølse. Den er intelligent, oppfinnsom og lekelysten, elsker å være med overalt

hvor det skjer noe, er alltid våken og full av liv. Den vil gjerne bruke hode og kropp, så både agility og

lydighetstrening er midt i blinken for den. Den er alt i alt en svært allsidig rase.


Dette er en meget sunn og frisk rase som ofte blir 13-14-15 år uten spesielle problemer av noe slag. Man

kjenner til spesielle sykdommer eller andre skavanker. Oppdrettere har vært flinke til å innføre nytt blod,

så innavl med påfølgende degenerering har heller ikke vært noe problem.


Når det gjelder oppdragelse må man sette klare grenser helt fra man får valpen i huset, hva den skal få

lov/ikke lov til, være konsekvent og bestemt, særlig i pubertetsalderen hvor den ofte kan forsøke å klatre

et eller flere steg lenger opp på rangstigen innen familien.


Vi som har levd noen år med rasen kan ikke tenke oss et liv uten dvergpinscher, både som turkamerat,

vakthund, nærhet og kos fra en intelligent og flott venn, varmepute i sengen osv. Iblant blir man også bitt

av den ufarlige men særdeles morsomme utstillingsbasillen og oppdager hvilken fin hobby vi har - i et

trivelig miljø.


Ønsker du flere opplysninger om rasen, trenger du råd eller hjelp, ta kontakt med raseklubben:


Norsk Pinscherklubb 

 

Rasestandard (FCI) dvergpinscher 

 

(Tekst hentet fra Norsk Pinscherklubbs hjemmesider)